Konklusjon:
Polyamino- og polyhydroksy-fullerener viser at løseligheten i vann øker med antall grupper som introduseres i molekylet.
Det kan konkluderes med at vannløselige fullerenderivater utøver betydelige beskyttende effekter mot oksidativt stress som frie radikaler in vitro og in vivo (Dugan et al. 2001, Ali et al. 2004, Bakry et al. 2007, Injac et al. 2008), 2008).
Radiobeskyttende effekter er påvist i fullerenoler, karboksy-fullerener, fullerener innpakket i polyvinylpyrrolidon og DF-1.
Tabell 1 oppsummerer en sammenligning av DRF etter en enkelt applikasjon av vannløselig dendrofulleren DF-1 30 minutter før bestråling (DRF = 1,22) med effekten av andre radiobeskyttende stoffer.
Da disse stoffene (fullerenol, DF-1) har få eller ingen bivirkninger, har de et stort potensial til å bli strålebeskyttende midler med mulighet for gjentatt administrasjon, noe som er nødvendig ved standard fraksjonert strålebehandling.
Studieanalyse
Det innsiktsfulle arbeidet til Vavrova, Rezacova og Pejchal presenterer et lovende alternativ til utfordringene med strålebehandling. Fokuset på fullerener, spesielt vannløselige derivater som C60(OH)24 og dendrofulleren DF-1, illustrerer potensialet til disse karbonnanosfærene som levedyktige strålebeskyttelsesmidler, og demonstrerer deres potente antioksidantegenskaper og evne til å redusere DNA-skader i bestrålte celler.
Sammenlignet med det strålebeskyttende stoffet amifostin som brukes i dag, har det betydelige bivirkninger som hypotensjon, hypokalsemi, diaré, kvalme og oppkast. Den lave toksisitetsprofilen til vannløselige fullerener gjør dem derfor spesielt interessante for strålebehandling.
Studien fremhever at polyamino- og polyhydroksy-fullerener viser økt vannløselighet som en funksjon av antall grupper introdusert i molekylet. I tillegg viste fullerenol, DF-1 og andre lignende stoffer strålebeskyttende effekter med minimale bivirkninger.
Forskningens oppgave fremover er nå å utforske mekanismene som gjør at disse fullerenene fungerer som frie radikaler, både in vitro og in vivo. Med denne kunnskapen er vi på nippet til å forandre strålebehandlingslandskapet og gå inn i en æra med mer effektive og sikrere behandlinger.